For en som er kald på henda - sommer som vinter - kan det røyne på i støytan.

Mørketida begrenser mulighetene for utendørs sysler. Da luftes kreative ideer, for å finne på noe “vettug” innendørs. Senhøstes i fjor (2023) fikk jeg besøk av hyttenaboene Asbjørn og Solfrid. Her ble hagleskyting med laser og simulator demonstrert. Hakesleppet var stort idet “haglesvermen” (grå fylt sirkel) konsekvent gjekk over “duene” (liten hvit fylt sirkel) på lerretet. Skyte systemet hadde fungert godt fra sommertreningen frem til høsten. Nye “innskytinger” og rutinesjekk førte ikke frem, og skytesimulatoren har siden stått uvirksom til stor irritasjon og frustrasjon.

Ingen tvil om at lutefisk fortsatt troner høyt som kulturklassiker

Artikkelen viser noen inntrykk og bilder fra mine turer til hjemtraktene Beitstad i Steinkjer kommune og fra nabo distriktene.

Min bopel er fortsatt Lakselv. Imidlertid er mitt opphav Beitstad i Steinkjer hvor jeg har en landbrukseiendom. Etter avsluttet tjeneste i Hæren, ble spørsmålet om hvilken tilknytning jeg ønsket til hjemtraktene i fremtiden? Etter å ha vurdert alternativene; bygge bolig, kjøpe bolig - eller hytte, falt valget på bobil og samtidig kunne besøke slekt og venner med hunder i “bagasjen” uten å være for påtrengende. Selv om ankerfeste til Lakselv nå er blitt løsere og boligbehovet i fremtiden kan bli endret, vil bobilen fortsatt muliggjøre turer rundt i det vidstrakte landet.

For noen år siden hadde jeg Ari - en irsksetter hannhund, som mange vil hevde var i friskeste laget. Han kunne i et ubevoktet øyeblikk legge på sprang og var over alle hauger. Noen ganger var det å hive seg på scooteren å få tak i rømlingen og deretter lempe han i bagasjeboksen på snøscooteren. Det ble opphavet til et mer dedikert hundebur på snøscooteren. 

Jeg har beskrevet prosessen - røyking av laks tidligere, men har lyst til å "oppfriske" den med ny erfaring og noen ferske bilder. Sjølaksefiske er en spennende sommeraktivitet. Det blir som regel noen laks, og av dette skal noe grilles, noe blir suppe, noe havner i frysen og et par tre laks av passe størrelse blir til røykalaks. Den oppgaven har jeg fått. Etter en del prøving og feiling har man endt opp med en variant hvor konsistensen er passe "fast" med en frisk gyllen farge. Salting, temperatur og luftfuktighet både under tørke - og røykeprosessen treffer noe ulikt ut fra laksens størrelse - noe som gjør at smaken blir litt forskjellig. Det har sin sjarm det også. De årene det har vært "happenings" med familie og venner, har noen hele sider kunnet legges på et koldtbord. Ellers er det blitt favorittpålegget gjennom vinteren.  

Når nettene blir lange, og kulda setter inn - da kan man bruke tiden på skytetrening tenkte jeg. 

Januar er tiden for å henge reinkjøtt ut for tørking. Normalt røykes kjøtt på seinhøsten, men ikke greitt å rekke alt når man ikke jobber lengere, så det ble gjort først nå. Helgens mildvær var dessuten perfekt til det formålet.