Julehilsen!

Samtidig gir denne tida et lite avbrekk fra en dagsorden som ellers oppleves noe heseblesende. På denne tida møtes man gjerne i hyggelige lag, oftest med god mat og drikke til. Vi kan gjerne kalle det blot. Rypebryst og rakefisk er nok det som dominerer gildet oftest. Her blir selvfølgelig årets begivenheter evaluert, hvor man kappes om å fremheve egen hunds glitrende prestasjoner. Om ikke prestasjonene var spesielt synlig på jaktprøvene, er det ingen tvil om at hunden var glimrende under høstjakta. Dog er det delte meninger på blotet om hvilken hund som er best. Disse ordskiftene er som oftest ikke spesielt velegnet for sarte sjeler. Men etter hvert lærer man seg til å mestre den nordnorske friske ytringsform og ikke minst dens sjenerøse raushet.

Det som faller meg mest i hu ved å se tilbake på årets begivenheter, er nok at jeg klarte å realisere en gammel drøm om ei hytte i fantastisk natur ute i Kjæs. Det er mange jeg skylder takk i så måte og lista blir for lang til å gjengi her. Trond Østgård var den som tente ideen og tipset meg om at her var det mulighet å søke tomt. Kolleger og venner hjalp til med materielltransport og løfting av tunge limtredragere. Jeg er veldig glad for at dyktige lokale håndverkere ble nyttet i bygginga og således ga hytta et lokalt preg. Derfor en stor takk til Reidar Vidal og Jan Mikalsen, som har gjort en utrolig fin og samvittighetsfull jobb. Av forsjellige årsaker ble sluttakten også her noe lang. Langt ute i oktober var verken kjøkkeninnredning eller pipe montert. Som så mange ganger før, var det Harry Hansen som kom meg til unnsetning. Her ble både kjøkkeninnredning, pipe og brannpanel montert med lynets hastighet og pinlig nøyaktighet. Videre har han lagt opp elektriske installasjoner på en slik måte, at mitt lille Honda-aggregat gir lys både til innen- og utendørs belysning. Ut på nyåret kan det tenkes at Harry også har innredet badstua.

Stort sett har byggeprosessen vært en positiv opplevelse. Imidlertid var jeg uheldig å falle ned fra et stillas å knuse skulderen. I min snart 30-årige yrkeskarriere var sykmelding en ny erfaring og samtidig en påminnelse om at det ikke er gitt en å vite hva morgendagen bringer. Selv om skulderen fortsatt er litt småkranglete, er det i en parentes å bemerke i en ellers relativt normal livssituasjon.

På den hundesportslige siden var det svært hyggelig å avslutte Føykas 10-årige karriere med en 1. AK under NM-skog i Pasvik i høst. Føyka gjentok samme bragden som sin mor Fay, som også avsluttet sin karriere med 1. AK skog i Pasvik høsten 98.
Kjæs var dessverre en dag for gammel til å delta i Arctic cup, men kvitterte i stedet med en 1. AK på Altaprøven. Kjæs var en glimrende apportør, men under en treningstur helga før Vadsøprøven ville han det annerledes. Det resulterte i at Kjæs ikke ble stilt på noen prøver i høst. Takket være Harry er vi over den verste bøygen. Allikevel må vi fortsatt gjøre hjemmeleksa enda bedre før vi stiller på vinterens prøver.
Davil er en kapasitet av de sjeldne med jaktlyst og utholdenhet som jeg aldri har sett maken til. Vi samarbeider godt på trening og jakt, men jaktiveren blir ytterligere tent på prøver og da blir det morsomst å jakte for seg selv og finne fugl før makker. Vi har en utfordring her.

I år, likhet med i fjor, ble jeg invitert av FKF til å dømme semifinale NM høgfjell for stående fuglehunder på Kongsvold. Må innrømme at det var like overraskende i år som i fjor, men samtidig veldig hyggelig. Mitt dommerengasjement er meget beskjedent og begrenset til noen få prøver i nærområdet. Jeg ønsker fortsatt å holde det på dette nivået og samtidig kunne delta med egne hunder på noen prøver. Dersom ambisjonen strekkes høyere, er jeg redd gleden med hund og naturopplevelser i sin alminnelighet fort vil bortfalle. Imidlertid er det en stor opplevelse å få lov til å dømme og se landets beste stående fuglehunder i aksjon på Dovrefjell.
Likeledes var det veldig hyggelig å dømme NM Skog i Pasvik. Her hadde Alfred Ørjebu og hans kamphaner gjort en kjempejobb. Flotte prøveterreng, godt med fugl, flott vær, trivelig teltcamp, lystige deltagere - og arrangører bidro til å gjøre arrangementet til en uforglemmelig opplevelse. Jeg er temmelig sikker på at alle deltagere fra fjern og nær er enig med meg i denne beskrivelsen, selv om noen av oss kunne til tider være noe vel lystige.
Dessuten dømte jeg i Finland i høst. Her gjekk prøven i et utrolig flott fjellterreng i grensetraktene mot Norge med masse fugl, gode hunder, dyktige og trivelige førere. Denne prøven anbefales absolutt på det beste for også norske deltagere. Her kreves det at hundene er rabiesvaksinert og det stilles langt større krav til ekvipasjen enn ved prøver i Norge. For uten egen skytter, går føreren selv med hagle. For å oppnå gjeveste premie, kreves det at fugl felles og apporteres. Ellers er kravene stort sett sammenfallende med norske prøvebestemmelser.

Til slutt burde jeg vel egentlig si litt om Mercedes Gäländewagen siden jeg eier en slik bil og har noen ”dyrkjøpte” erfaringer. Siden en slik betraktning vil bli temmelig negativ, skal jeg ikke trette leserne med det i en førjulstid som liksom skal være hyggelig og positiv. Men de lesere av siden som vurderer å anskaffe seg en slik bil, må gjerne ta kontakt da jeg har en del nyttige erfaringer som kan komme andre til del. Allikevel vil ny motor bli montert like på nyåret, så får vi se hva det blir til videre.

Til dere som er innom å titter på hjemmesiden i blant, takker jeg for utvist interesse og hyggelige tilbakemeldinger. Ønsker dere og spesielt valpekjøperne en riktig god jul og godt nyttår!
 

22.12.2003