Nok en gang to ytre og vekk med dem
En lang vintersesong skulle avsluttes i Alta. Med erfaringene fra VKen i Børselv i friskt minne, var optimismen heller avmålt for Davil og Kjæs.
En treningstur på onsdagen skulle forhåpentligvis gjøre underet, men endte med at Davil ble skinnløs på sine poter på et skareføret som var dekket av "glassvatt". Bandasjering og tekstillim skulle bøte noe på skadene, men pessimismen var stor før start. Heldigvis hadde jeg første slipp med Davil, og således var vegen kort tilbake til bilen hvis skadene skulle sette han ut av spill. Etter et par programmessige "bæsjestopp" like etter slipp, forsvant Davil ut i de fjerne blåner med voldsom intensitet, tross skinnløse poter. Heldigvis dukket han opp ved slippets slutt og veien til bilen var grei.
Fram og tilbake er dobbelt så langt, men tidsnok til å være på plass ved partiet til at Kjæs skulle slippes. Med overhøyde og åpent landskap skulle oppgaven være grei. Men Kjæs ville det annerledes. Etter et par slag i flankene, bars det over en fjelltopp og borte ble han. Tross mine hastige kliv opp langs fjellsidene og intens fløyting, kom Kjæs til syne først på tampen av slippet. I et desperat forsøk på å søke tilbake til partiet, ble Kjæs på ny borte. Midtveis i neste slipp kom han tilbake og veien til bilen ble veldig lang.
Vi har visst ei hjemmelekse å gjøre før høstens dyst!
18.4.2005
